Det har gått i strikk til topp og tå for min del i januar. Med andre ord har jeg strikket luer og sokker.
Hjelp oss å hjelpe i Tromsø hadde en oppdatering der det stod at de manglet varme klær for tiden. Siden jeg ikke hadde så mange strikkeplaner, var det fort gjort å hive seg rundt og strikke litt til de som fryser på hodet og føttene. Resultatet ble som følger:
A hat fit for a boyfriend i dobbel babyull. Joda, strikkefastheten stemte og jeg strikket den til og med lengre enn det stod. Likevel ble den kort. Veldig kort. Ribbestrikken gjør at den sikkert passer supert til et barnehode, men planen min var lue til voksen. En erfaring rikere der...
Lue nummer to ble
Less is more -hat i Drops Nepal. Joda, straks bedre. Ikke helt som planlagt i toppen denne heller, for den skal egentlig være mer baggy. Her har jeg bare meg selv å skylde på, for jeg hadde ikke pinner i rett størrelse, så jeg kompanserte med å øke flere masker. Den hadde sikkert blitt bedre med riktige pinner, men om ikke annet varmer den godt.
Sokker uten mønster -eller rett og slett vanlige sokker i 2 rett og 2 vrang. Disse er strikket i Drops Fabel og var egentlig tiltenkt meg selv. Sendte dem til Tromsø da, sokkeskuffen min er antakelig fullere enn mange andre sine skuffer og jeg kan jo bare strikke flere par om det skulle bli nød.
Siste par ut ble vanlige raggsokker i Treskogarn og Mor Aase raggegarn. Fant to nøster av Tresko og ett nøste Mor Aase, og hver for seg var det for lite til sokker. Sammen ble de flotte, og det beste av alt: Treskogarnet blir suuuuupermykt når sokkene toves på 40 grader.
I år som tidligere har jeg meldt meg på alonger der garnslanking er sentralt. Lageret skal krympe og det skal føres regnskap med oppstrikket garn og kjøpt garn. Så langt i år er regnskapet flott: Jeg har strikket masse og ikke kjøpt et eneste nøste. De magiske tallene her er 62+78+77+135 gram oppstrikket garn her.
352 gram garn har altså forlatt lageret mitt.
